Framtidshagen
/


 

 





Etablering av hage - Før du setter i gang


Følgende kan være lurt å tenke igjennom innen du bretter opp ermene og setter igang...

Ligger tomta på naturlig dannet jordsmonn eller består den av an en steinfylling med et grunt jordlag på toppen? På sistnevnte vil det være vanskelig å etablere en stor økologisk kjøkkenhage, bl.a. vil vanningsbehovet kunne være grenseløs. Mindre arealer vil kunne opparbeides til dyrking av urter og enkelte grønnsaker.

Hvordan er lysforholdene? Hagen bør anlegges der jorda får noen timer med direkte sollys, helst midt på dagen. Er det valgte areal vindutsatt så bør du vurdere å skape noe le i form av beplantning eller et gjerde.

Hvor mye tid vil du bruke på hagestellet? Har du planer om å reise bort i mer enn to uker sammenhengende om sommeren, bør du ikke satse på vekster som konkurrerer dårlig mot ugras. Ved lite tid eller plass bør en prioritere urter som kan smaksette innkjøpte matvarer og fine, raskt voksende grønnsaker så som diverse salatvekster. I klimaet vårt i Østfold vil en kunne høste flere avlinger i løpet av en sesong.

Planlegger du å anlegge en grønnsakshage på litt sikt kan du la gressavklipp bare bli liggende på det framtidige dyrkingsarealet. Bladmassen vil fortæres av jordlivet – senest når jordoverflaten blir fuktig igjen. Som en kuriositet kan biomassen til livet i jorda være opp til ca 5 ganger så stor som over bakken (ei ku over bakken ledsages av ”5 kyr” i jorda).




Redskaper i kjøkkenhagen


I hagearbeidet er det viktig med gode redskaper. Her tenker vi at de skal være solide, og tilpasset arbeidsoppgaven og kroppen din. Det er stort utvalg og kanskje ikke lett å vite hvilke redskaper man egentlig trenger. Her finner du tips til et grunnleggende utvalg.

Spade

Vi bruker en spade for å vende grasplenen under anleggelse av hagen. Spaden bør være stabil og ikke for tungt. Min yndlingsspade har bøketreskaft og smidd blad.Den har et skarpt og lett buet blad, som skjæret lett gjennom jorda

Spadegreip

Et godt greip med 4 flate tenner, trenger vi for å løsne jorda uten å vende den.

Hagerive

Hageriven er uunnværlig. Enden av skaftet på riven kan også brukes for å lage såfurer. God forbindelse mellom skaft og rive er viktig. Kjøp en rive der rivedelen ikke bare skjøvet og skrudd på skaftet men rivedelen er i tillegg forankret med en metallpigg inne i skaftet.
Sjekk festet til riveskaftet nøye før innkjøp

Hakker

I tørre perioder er det viktig å holde det øverste jordlaget løst for å redusere fordampning av vann. Både til dette formålet og for å hindre frøugras i å etablere seg kan en godt bruke en hakke. Vår kjøkkenhage er relativt stor, og vi har derfor festet en pendel- / bøylehakke på en anordning med hjul (hjulhakke).


Pendelhakke

Pendelhakken er et  redskap med hengslet tosidig  kniv som brukes til å skyve og dra. I sin enkleste form settes den på vanlig riveskaft.

Kolinear hakke

Bladet på denne hakken har en uvanlig vinkel i forhold til skaftet. Hakken krever mindre krefter. Den skal dras gjennom jorda og ikke løftes og slåes ned på jorda med. Følg linken under til forhandler,  for å se bilder av de ulike hakkene.

Lukeredskap

I tillegg til hakkene som nevnt over, er luking på mindre arealer en betydelig forenklet operasjon ved bruk av en Lucko. 

Lucko lukeredskapen er den mest arbeidsbesparende håndredskapen jeg har kommet over. Meltalltrådbøyelen underskjærer jorda rett under jordoverflaten. Små, nyoppspirende ugrasplanter rives opp, moldes ned. Den smale bøylen kan brukes til å tynne/luke i selve planteraden.

Det er viktig å huske at effektiv bruk av håndredskaper forutsetter god timing av arbeidsoperasjoner! Dersom ugrasplanter får stå for lenge, klarer du ikke å fjerne de lettvint med redskapen.



Lucko ugrasredskap, hakkene, samt økologisk frø forhandles av Solhatt



Dersom du velger redskaper fra Fiskars, er det greit å være oppmerksom på at den røde serien er mer robust enn andre. Finnes bl.a på Felleskjøpet




Fra plen til bed


I vår kjøkkenhage har vil valgt å dyrke i et system med hagesenger og faste ganger. Bredden på hagesengen kan være opp mot 120 cm. Ved ryggplager, stive ledd bør en vurdere smalere senger. Minimumsbredden for ganger er 30 cm. Fordelen med faste ganger er at jorda i sengene ikke tråkkes fast og gangene gir tilgang på vekstene selv i fuktige perioder.

På lett sandjord jord kan det være lurt å anlegge hagesengene og planterekkene fortrinnsvis i øst-vest retning for å skygge jorda mellom planteradene mot sola. For øvrig gir planterader i nord-syd retning de beste lys- og vekstforhold.

Plengras og annen vegetasjon vil vokse inn fra kantene av kjøkkenhagen. Minst arbeid med å holde unna kantvegetasjon fåes ved å anlegge en kvadratisk (eller rund) hage.

Når du har bestemt deg og ivrer etter å sette i gang vil du kun trenge en kvass spade og en rive for å gjøre jobben. Du vil raskt oppdage at det lønner seg å ta seg tid til å måle opp og merke arealet du skal anlegge som bed. Deretter begynner du å stikke ut arealet langs en oppspent snor. Stikk først langs ytterkanten av snora i hele den aktuelle lengden. Deretter stikkes en parallell linje på innsiden, ca 25 – 30 cm avstand fra den første. Del så jordstripen i mindre biter (tilsvarende ca 1 -  1 ½ spadebredder). Løft plenstykkene fra denne første raden opp på jorda utenfor dyrkingsarealet. Nå har vi laget en liten grøft. Vi sparer på de ekstra jordstykkene helt til sist rad.


På innsiden av denne første grøfta stikker vi en ny parallell linje tilsvarende den forrige. Avstanden er fortsatt 25 – 30 cm avstand, og vi deler igjen plenstripen i mindre biter. Stikk spaden innunder hvert enkelt plenstykke, slik at det løsner og kan veltes over i grøfta med gresset ned. Slik arbeides det langs hele jordstripen.  Som høyrehendt foretrekker jeg å arbeide fra venstre mot høyre. Nøyaktig vending av gresstorv der alt det grønne lander nederst i jorda, er viktig for å hindre gjennomvoksing av vegetasjonen i dyrkingsarealet. Når hele jordstripen er vendt starter jeg med å stikke en ny rad. Til slutt legger vi  materialet fra første raden i den siste grøften.

Vi avslutter med å rake over hele arealet, og jevne ut alle "skjøtene" mellom jordstykkene, slik at det blir en jevn og fin jordoverflate der det tidligere var plen.

Tilstrekkelig med fuktighet i jorda er avgjørende for at den nedgravde plantemassen – blad og røtter kan brytes ned, omdannes til humus.Veldig tørr jord bør vannes før spadevending – vi  vannet med opp til 25 mm (25 l /m2) dagen før spadevending. Siden reduseres fordampning ved å slette den snudde gresstorva med riven innen 15 min etter spadevending.

I gammel eng / plen vil det også kunne være flerårig ugras som kveke eller løvetann. For å tyne disse sørger vi for å plante og så med større avstand enn vanlig. Det letter hakkingen. Vi bruker en hjulhakke til formålet.

Omdanning av gress etter å ha ligget under presenning

Hvis man på forhånd vet hvor man vil anlegge kjøkkenhagen, kan det være en fordel å dekke plenen med en presenning god tid i forveien. Dette vil føre til en nedbrytning av plenvekstene på forhånd, slik at omdanningen til jord får enda raskere etter at arealet er spadevendt. Ligger jorda dekket i et helt år så kan du være heldig og slippe å spadevende jorda, 




Planteoppal inne


Vekstsesongen i Norge er kort, frostnetter kan komme langt ut i mai. Ved å så grønnsaksfrø i oppalsjord inne i stua tyvstarter en vekstsesongen. Når frostfaren er over og jorda har blitt varm nok for frigjøring av næringsstoffer kan småplantene settes ut i hagesengene. Tilpass småplantene til utelivet ved å herde disse gradvis – lufte om dagen et par dager før utplanting.

Vi velger å ale opp følgende planter inne:


  • Kålvekster, salat, urter (sås fra 15. april).

  • Agurk, gresskar, bønner, mais, mangold (sås fra 10. mai).


Utfordringen blir gjerne at plantene får for lite lys i forhold til temperaturen. Da blir planten tynne og langstrukne. Sett ned temperaturen og gi eventuelt tilleggslys. Frø som skal såes grunt eller i overflaten kan med fordel såes i gjennomsiktig plastemballasje som druer selges i. Lokket over gir passe høy luftfuktighet for spiring. Sår en for tett må frøplantene prikles, omplantes – som regel når de første varig blad har blitt dannet. Planteoppal med utplanting letter også ugrasregulering. Småplantene synes fra starten og de vil konkurrere bedre om lys, og vokseplass med ny oppspirende ugras.



Vi steller med jorda underveis i sesongen


Både mikrolivet og planterøttene trenger passe med oksygen og fuktighet for å trives. I uforstyrret skogsbunn i løvskogen dekket med plantematerialet ordner jordlivet og planterøtter seg selv.

I grønnsaksengene må vi hjelpe til – kunsten er å gjøre så lite som mulig. En kan eventuelt velge å løsne dypt i jorda en gang i året på våren før vi sår eller planter ut for å sikre lufttilførsel. Spadegreipet egner seg til dette formålet. Gjennom hele vekstsesongen er det viktig å holde det øverste jordsjiktet, (ca 2 cm) løst for å redusere fordampning. Når det løse laget tørker ut  hindrer det vannet som stiger opp nedenfra i å nå fram til sol og vind. Til å løsne det øvre jordsjiktet kan en benytte en hakke, eller lukeredskapet Lucko på de minste arealene og der hvor det er trangt mellom plantene. Ved å løsne jorda etter en regnskur ta vi vare på det meste av nedbøren i jorda. Alternativt til hakking kan en også dekke jorda med planterester – jorddekking.

Om våren er det viktig å la jorda tørke opp tilstrekkelig før at du skal starte arbeidet i hagesengen. En god test på om tiden er inne, er å ta en jordklump fra 7 – 10 cm jorddybde og presse den sammen mellom tommeltott og pekefinger. Smuldrer klumpen lett uten å bli plastisk så er det mulig å begynne med jordarbeiding.




Utplanting av småplanter


Utplanting av våre oppalsplanter skjer også langs etter en plantesnor. Lag plantehull med rett avstand, vann hullene og småplanten og sett i gang.



Viktig å passe på dersom småplantene er alt opp i torvjord: Torvjorda må dekkes med løs hagejord for å unngå uttørking av torvpluggene.

Skal det tilføres gjødsel, kompost, kan den strøes langs etter såraden og innarbeides sammen med såbedtillagingen.




Så frø ute


I kjøkkenhagen vår løsner vi dypt med spadegreip utelukkende til rotvekster som gulrot, pastinakk, og potet. Grunn jordarbeiding foregår forut alle kulturer med hagerive på kryss og tvers. Til setteløk og storfrøete bondebønner trenger vi et noe dypere såbed. Derfor drar vi en trearmet kultivator langs etter den framtidige såraden for deretter å avslutte jordarbeiding med hagerive.


Jordtemperatur

Ved lav jordtemperatur spirer frø sakte og kan være utsatt for ulike skadeorganismer. Generelt bør du ikke så grønnsaksfrø før jordtemperaturen har kommet over ca 10 C målt 10 cm nede i bakken. Lurer du på jordtemperaturen der du er kan du hold øye med potetbøndene. Jordtemperaturen pleier å nærme seg 10 C når det setter poteter uten å dekke disse med plast.

Du kan hjelpe til å øke temperaturen i jorda ved å dekke plast over hagesengen i forbindelse med direkte sollys. Plasten reduserer opptørkingen. Plast med hull anbefales til dekking etter såing. Hullene hindrer for sterk temperaturheving. Alternativt kan du bruke fiberduk. Du må følge med på hva som spirer under duken – ugrasfrø våkner som  regel raskere enn frøet du har sådd.

Såing ute på friland

Generelt er bønnefrø og frø fra gresskarfamilien meget utsatt for råte i kald og fuktig jord og trenger høyere temperaturer. Oppal i hus anbefales for disse. Gulrot og rødbete såes direkte i vår hage. For gulrot løsner vi jorda dypt med spadegreip uten å snu jorda. Siden finbearbeidedes de øverste 5 cm for å skape et godt såbed. Sådybden til små frø som gulrot, løk bør være ca 2 cm. Større frø som rødbete erter, bønner kan såes på 3 – 5 cm dybde. Sådybden vil variere med jordart og fuktighetsforhold.

Parallelle planterader letter ugrasregulering, og vi spenner derfor opp en plantesnor. Det lages en såfure med enden av riveskaftet langs plantesnoren. For å sikre gode fuktighetsforhold kan såfuren fuktes med hagekanne før såing. (Styr vannmengden med tommelen på tuten til hagekannen). Legg frøene i furen (avstanden varierer med grønnsaksslag). Skyv deretter jorda tilbake over såraden med hånda og trykk jorda lett ned med hånda eller den flate baksiden av riven. 



Vekstskifte


Dyrker du samme vekst på samme sted år etter år, kan resultatet bli både en ensidig utarming av næringsstoffer og en opphoping av skadelige organi
smer. Planter skiller også ut ulike stoffer i jorda. Over tid kan slike stoffer virke spesifikt veksthemmende. Dette kalles jordtrøtthet. Gjennom vekstskiftet prøver vi å legge til rette for at naturens selvregulerende mekanismer i størst mulig grad løser de utfordringene vi skaper gjennom dyrking av kortvarige grønnsakskulturer. 

Samarbeid med jorda di

Å dyrke ettårige vekster der store deler av plantemassen fjernes og jorda ligger bar, strider egentlig mot naturens ønske om å skape en vegetasjon med flerårige vekster og å samle opp planterester både i og oppå jorden, bygge opp humus. Sørg derfor for tilførsel av organisk materiale gjennom dyrking av grønngjødsling, bruk av kompost eller dekking av jorda mellom plantene med lett nedbrytbare planterester. I naturen pleier nitrogen å være det næringsstoffet som begrenser plantevekst. Ved å dyrke nitrogenfikserende vekster i hagen lar vi naturen selv sørge for tilførsel av stoffet.

Ta vare på livet i jorda - uheldig plantekombinasjon

Plantene dekker sitt behov for næringsstoffer i samarbeid med mikroorganismer i jorda. Her finnes det blant annet sopprot (mykhorizza) og bakterier. De fleste grønnsaksslag trives best med begge disse organismene i jorda. Spesielt planter i nellikfamilien som løk, purre og hvitløk, har dårlig rotsystem. De er derfor veldig avhengige av at sopprot er tilstede i jorda.

Både kålvekster og planter i meldefamilien (rødbete, mangold) samarbeider derimot ikke med sopprot. Slike planter reduserer forekomsten av sopprot i jorda.

Sopproten vil bedre kunne overleve dyrking av ikkevertsplanter dersom du dyrker timian, lavendel, oregano og andre flerårige vekster i leppeblomstfamilien i enden av grønnsakssengen.

Jordlivet trives best uten spadevending. Løsne jorda heller med greip. Unngå å tråkke ut i grønnsakssengen, spesielt når jorda er fuktig. De små luftehullrom og sprekker i jorda må bevares for at jordlivet og planterøttene for nok luft for å kunne puste og jobbe.

Grønngjødsling

Et skifte er dedikert til grønngjødsling – vår tributt til jordas fruktbarhet.  Her dyrkes det bla. perserkløver eller blodkløver, også i blanding ikke belgvekster. Kløverplantene lever i symbiose med knollbakteriene ved røttene sine. Disse bakteriene er i stand til å omvandle nitrogen fra luften til plantetilgjengelig nitrogen. Kløverplantene slåes med ljå ca 10 cm over bakken når de begynner å blomstre. Den avslåtte plantemassen får bli liggende på hagesengen. Plantene og jorda oppmagasinerer nitrogen i biologisk bundet form. Nitrogenet frigjøres når det organiske materialet blir brutt ned. 

Sterkt næringskrevende planter

Etter ett år med grønngjødsling kan vi dyrke vekster som enten krever mye næring (spesielt nitrogen) eller som har dårlig utviklet rotsystem og trenger høyere næringsstoffkonsentrasjoner i det øvre jordlaget. Vi dyrker kålvekster med både velutviklet rotsystem og stort nitrogenbehov på en ene grønnsaksseng og løk, hvitløk og purre med dårlig og grunn rotvekst på den andre. Når vi kommer tilbake til det samme skiftet etter fire år, bytter kålvekstene og løkvekstene seng for å forlenge tiden før samme vekst dyrkes på samme plass.

Mindre næringskrevende vekster

Kålplantene har etterlatt seg lite nitrogen. Vi dyrker derfor erter og diverse slags bønner der kålvekstene var året før. Også erter og bønner lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier og framskaffer nitrogen selv. Vekster fra skjermplantefamilien som gulrot, pastinakk og persille og fra meldefamilien, som spinat, rødbete og mangold (bladbete), følger etter løkvekstene på den andre halvdelen. Disse har dypere rotvekst og klarer å bruke nitrogenet lenger ned i jorda som ikke løkvekstene fikk tak i.

Gjødslet skifte

Dette er det fjerde dyrkingsåret, det tredje etter grønngjødslingen. Vi regner ikke med noen særlig ettervirking etter grønngjødslingen, så her sprer vi kompost som gjødselkilde. Vi velger å anvende komposten målrettet – i potetraden og i plantehull til de øvrige vekstene. Poteter dyrkes på det tidligere erter/bønnerarealet. Gresskar, squash, frilandsagurk, mais får komme der skjermplantene stod året før.

Samplanting

Salat, spinat eller månedsreddik har kort veksttid. Derfor dyrker vi disse sammen med andre planter som vokser saktere og ikke trenger hele plassen fra starten av.




Utforming av vekstskifte


Vekstenes rekkefølge er viktig for å utnytte næringen optimalt og for å skape god et utgangspunkt for den etterfølgende veksten.

Plantene har ulike næringskrav og varierende evne til å la røttene vokse dit der det finnes næring. Rosenkål og andre kålvekster med lang vekstsesong kan lete etter næring og vann ned til over 2 m dybde, mens løkrøttene stopper ved 25 cm dybde.

Vi kan etablere et vekstskifte ved å dele opp hagearealet i flere faste deler (skifter),  Vekster fra innen de ulike plantefamilier flyttes systematisk hvert mellom skiftene. 

Slik motvirker vi jordtrøtthet og jobber for å bevare eller bygge opp jordas naturlige fruktbarhet. Strategien vil redusere behovet for eventuell innkjøp av organisk gjødsel på hagesentret. For å holde styr på hva du skal dyrke hvor og når, må du tegne opp kjøkkenhagen din og ta vare på planen i flere år. Det er veldig fort gjort å glemme hva som var hvor året før. Den amerikanske ”økogrønnsaksguruen” Eliot Coleman hevder at et godt vekstskifte svarer for mer enn 75 % av suksessen for vellykket grønnsaksdyrking.

Huskeliste for oppsetting av vekstskifte


  • Del opp hagen i minimum 4 noenlunde like store skifter. Det letter å overholde dyrkingspausen på tre år for vekstene i de ulike plantefamilien. Dersom jordboende sykdommer og skadedyr først får etablert seg må dyrkingspausen økes betraktelig.

  • Unngå å dyrke purre eller andre løkvekster etter kål og meldeplantefamilien

  • Tilgodese jordlivet med nok mat – dyrk grønngjødsling, alternativt tilfør nok organisk masse gjennom kompost eller jorddekke.

  • Kombiner planter med ulik rotvekst i omløpet for optimal utnyttelse av næringsstoffene. La deg inspirere av etterfølgende eksempel.

  • Finn plass til noen flerårige urteplanter i leppeblomstfamilien om mulig


Vekster i ulike plantefamilier – et utvalg

Korsblomstfamilien: alle slags kål, brokkoli, nepe, reddik

Erteblomstfamilien: erter, bønner, vikker (bondebønne)

Gresskarfamilie: agurk, gresskar, squash, melon,

Skjermplantefamilien: gulrot, selleri, pastinakk, dill, persille

Liljefamilien: løk, hvitløk, purre

Meldefamilien: rødbete, mangold, spinat

Kurvblomst: salat skorsonnerot

Søtvierfamilien: potet, tomat, paprika

Eksempel på en plan:



 

År 1



Skifte 1

Grønngjødsling

Grønngjødsling

Skifte 2

Kålvekster

Løkvekster

Skifte 3

Belgvekster

Skjermplanter, meldevekster

Skifte 4

Potet

Gresskar, mais

År 2



Skifte 1

Kålvekster

Løkvekster

Skifte 2

Belgvekster

Skjermplanter, meldevekster

Skifte 3

Potet

Gresskar, mais

Skifte 4

Grønngjødsling

Grønngjødsling





Kompostering


Innholdet av organisk materiale utgjør forskjellen mellom jordsmonnet rett etter istiden og nåtiden i hagen din. Hvis man hadde foretatt en kjemisk analyse av næringsstoffer i jorda, ville man fått ganske like resultater da som nå. Men det ville vokst dårlig i hagen din, fordi det rett etter istiden ikke fantes innslag av organisk materiale.


Kompostering av organisk materiale er en prosess der organisk materiale som kjøkkenavfall, planterester, avlingsrester, løv, ”ugras” og eventuelt husdyrgjødsel samles opp og forvandles ved hjelp av jordmikroorganismer til næringsrik jord – en snarvei i forhold til tilsvarende prosesser i naturen.

Ved oppsett av kompost må vi ta hensyn til mikrolivets fysiske behov – bra tilgang på oksygen, passe fuktighet og passe temperatur. Mikrorganismene kan jobbe seg varme under gode forhold – vinterkulde stopper dem. Derfor er en isolert kompostdunk forutsetning for en vellykket helårskompostering. .

Avgjørende for en vellykket kompostering er blandingsforhold av de ulike ingrediensene. Fersk ungt plantemateriale og matavfall fra kjøkkenet har vi nok av – kunsten blir å blande inn nok ”brunt”, karbonrikt materiale som kan gi struktur. Enkelte kommuner følger opp hjemmekompostering med tilgang på oppmalt kvist og bark. Halm og noe begrenset tørt løv er andre egnede brune ingredienser.

Pekepinn for passe fuktighet: Noen dråper med vann bør kunne presses ut når komposten presses sammen i knytteneven.

Størst fare for å mislykkes etter vår erfaring oppstår ved for liten andel strukturgivende brunt materiale. Sikt deg inn på ca. 1/3 del.

Det er viktig å blande og findele kompostmaterialet. Større overflate gir vekstmulighet for flere mikroorganismer, raskere omdannelse. Har det blitt for mye ”brunt” kan et rekemåltid bidra til å gjenopprette et godt blandingsforhold. (For den hardbarkede, skjeggete nybyggertypen gjør en skvett med urin samme susen). Begge inneholder mye nitrogen som det er lite av i brunt materiale.

Komposten fra lukket beholder bør ettermodne før bruk i hagen. Ved å lagre kompostjorda i en avdekket haug under løvtrær eller inntil bringebærraden, kan vekstfremmende sopphyfer fra jorda under vandre inn i komposten og siden bli spredd i kjøkkenhagen.
En god veileder er ”håndbok i hjemmekompostering” fra grønnhverdag